tirsdag 16. mars 2010

Rotorua lukter fiss

Før jeg legger ut bilder fra turer jeg alt har vært på, legger jeg ut noen fra forrige helg. Da dro vi nemlig en gjeng til Rotorua, som er en plass med masse naturlige kilder, både med ferskvann og skitten svoveldritt. Det er også fødestedet til Zorb, som er en diger gummiball man sitter eller løper inni. Noe som ikke alltid er like lett, siden den i mitt tilfelle hadde masse vann inni. Litt som denne.
Bildet er stjålet av Fritz
Middels stor badeball.

Jeg prøvde også noe som heter Swoop, som er en slags huske-sovepose-greie, noe disse skrikete menneskene så fint illustrerer. Det var veldig gøy, men jeg tror ikke det var like moro for de andre som var med. Jeg har stjålet enda et bilde fra Fjesboken som understreker dette:
Bildet er stjålet av Daria
Ekstrem soveposing.

Vi kjørte også en slags go-kart-ting, kalt Skyline Luge. Vi kjørte som svin, og kjørte forbi og i hverandre, om hverandre. Utrolig at alt gikk bra, foruten at jeg holdt på å drepe hodet til en dansk kar. Lang historie.

Vi bodde faktisk på et ganske flott sted i Rotorua. Han som eide stedet bodde under vår leilighet, og var en skrue av uanstendige proporsjoner. Leiligheten hans var heltapetsert i ett stoff, og alle møblene hadde samme mønster. Det eneste bildet han hadde på veggen var av hunden hans, Elsie. Han hadde også et orgel som han mer enn villig brukte til å underholde oss med mens vi spiste den ene kvelden. Og imellom hans smakfulle romskip-improviseringer fortalte han oss om den hemmelige UFO-basen han hadde besøkt i Sverige. Men det er ikke vits å lete etter den på nettet eller noe. Den er da hemmelig.
Behagelige senger i UFO-beltet.

Ut over det å ha en veldig koselig og snill, men i overkant skrullete vert, fikk vi også sett litt av naturen og det andre Rotorua hadde å by på. Jeg er ikke så flink til å huske å ta bilder, men jeg har da noen. Så jeg runder vel av med noen sånne.
Sånn struts, bøffel og llama i sånn innhegning, der jeg prøvde sånn Swoop.

Huka Falls. Masse vann.

Fallskjermhopping i Taupo.

Det var alt jeg hadde for denne gangen. Kanskje jeg faktisk kan huske å bruke kameraet mer neste gang. Antakelig ikke.